Inkludering og mangfold i Erasmus+ ungdom
Inkludering og mangfold er én av de fire hovedprioriteringene i Erasmus+-programmet. Målet med denne prioriteringen er å synliggjøre og motvirke barrierer for deltakelse i Erasmus+-programmet.
Hva betyr det konkret for deg som søker?
For deg som søker prosjektstøtte hos oss, kan dette innebære å sikre at prosjektet deres er åpent og tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, og at mangfold og forskjellighet anses som en styrke. Det kan for eksempel være med å fjerne praktiske og sosiale barrierer, tilpasse aktiviteter til deltakernes behov, eller samarbeide med organisasjoner som har erfaring med inkluderingsarbeid som er relevant for dere. Målet er både å skape like muligheter for deltakelse og å styrke forståelsen for mangfold.
Vi ønsker at prosjekter som får støtte fra oss skal ha en inkluderende tilnærming når dere utformer prosjektene og aktivitetene deres. For å gjøre det enklere, er det mulig å søke om ekstra midler for å gjøre prosjektene deres mest mulig inkluderende og fjerne eventuelle barrierer for deltakelse.
På denne siden finner du mer informasjon om det, samt andre nyttige ressurser.
Strategi fra Barne- og Familiedepartementet
Barne- og Familiedepartementet har i sin Strategi for norsk deltakelse i Erasmus+ og Det europeiske utdanningsområdet (2021–2027) løftet fram viktigheten av å gjøre Erasmus+-programmet tilgjengelig for flere. Strategien peker på inkludering og integrering som sentrale innsatsområder, og har satt to konkrete mål: Minst 25 % av alle norskoordinerte partnerskap skal ha inkludering eller integrering som tematikk, og minst 35 % av prosjektene skal ha mottatt ekstra midler til inkludering. Dette viser en tydelig ambisjon om å utvide deltakelsen og sikre at flere får tilgang til mulighetene som finnes i programmet.
Du kan lese strategien her (ekstern lenke).
Strategi for Erasmus+ i Norge
Erasmus+ ungdom i Norge har utviklet en egen strategi for inkludering og mangfold, i samarbeid med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som er nasjonalt kontor for utdanningssektoren av programmet. Strategien skal hjelpe oss med å imøtekomme behovene til deltakere som opplever barrierer, støtte organisasjoner som jobber med dette i norsk kontekst, og stille tydelige krav til vår egen inkluderende praksis. Du kan lese mer om strategien her.
Du kan lese strategien her (ekstern lenke).
Både EU-kommisjonen og Bufdir ønsker at organisasjoner som får støtte fra oss skal ha en inkluderende tilnærming når dere utformer prosjektene og aktivitetene deres. For å gjøre det enda enklere, er det mulig å søke om ekstra støtte til inkluderingstiltak i alle Erasmus+ ungdom-prosjekter.
I budsjettdelen av søknadsskjemaet vil dere møte begrepet «Inclusion support». Det skilles mellom to ulike former for denne inkluderingsstøtten:
Inclusion support for organisations: Dersom dere oppgir at noen av deltakerne i prosjektet deres er personer som møter ulike barrierer for deltakelse, vil det automatisk utløse en flat sum på 125 EUR per deltaker. Denne summen er en administrasjonsstøtte til organisasjonen, som eksempelvis kan brukes til arbeidet med å kartlegge behov, forberedelse deltakerne, gi oppfølging, tilrettelegging og annen koordinering. Dette er en tillitsbasert løsning, og dere trenger ikke å oppgi i søknaden hva midlene skal brukes til eller levere kvitteringer i sluttrapporten. Det må derimot komme klart fram hvilke begrensninger som påvirker deltakernes muligheter, og hvordan dere skal jobbe for å gjøre aktivitetene deres tilgjengelige og inkluderende.
Inclusion support for participants: Denne summen kan dere søke om dersom dere har behov for konkrete tiltak i deres prosjekt, for å sikre at én eller flere deltakere i deres prosjekt (eller deres ledsagere) faktisk kan delta på aktivitetene. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til å leie inn tolk, kjøpe inn utstyr, tilrettelegge fysiske lokaler, ta med lønnet helsepersonell osv. Dere må oppgi den totale summen dere estimerer at dere vil trenge, og en begrunnelse for hvorfor dere trenger det. Her må dere også levere kvitteringer for kostnadene dere bruker ved rapportering, og dere får kun støtte for det dere faktisk bruker.
Begrepet "participant/person/people with fewer opportunities" er et begrep dere vil møte i søknadsskjemaet og i Programguiden (retningslinjene) for Erasmus+. Enkelt oversatt til norsk betyr dette en «deltaker med færre muligheter». Dette er deltakere som møter én eller flere barrierer for å kunne delta på lik linje med andre, eller på ulike måter kan oppleve å bli diskriminert. Det kan være mange grunner til det, som for eksempel økonomiske barrierer, alle former for funksjonsnedsettelser eller minoritetsbakgrunn.
Eksempler på barrierer for deltakelse
Listen nedenfor viser noen eksempler på mulige barrierer for deltakelse i Erasmus+-programmet. Den er ikke uttømmende, og disse barrierene kan hindre deltakelse både hver for seg og i kombinasjon av flere (interseksjonalitet).
- Økonomiske barrierer: Gjelder for personer som opplever en usikker økonomisk situasjon. Dette kan blant annet handle om personer som vokser opp i vedvarende lavinntekt, eller av ulike grunner opplever at økonomi setter en stopper for deltakelse i aktiviteter. Dette kan handle om at man står utenfor arbeidslivet, ikke er i utdanning eller mottar økonomiske ytelser.
- Funksjonsnedsettelser: Dette inkluderer fysiske, mentale, kognitive eller sensoriske funksjonsnedsettelser som, i samspill med ulike barrierer, kan hindre en persons mulighet til å delta på aktiviteter.
- Helsebarrierer: Barrierer kan skyldes helseproblemer som alvorlige sykdommer, kroniske lidelser eller andre fysiske eller mentale helseutfordringer som hindrer noen i å delta i programmet.
- Kulturelle forskjeller: Selv om kulturelle forskjeller kan oppleves som en barriere for veldig mange, rammer de ofte personer med færre muligheter hardest. Dette kan gjelde for personer med innvandrer- eller flyktningbakgrunn, personer som tilhører en nasjonal eller etnisk minoritet eller tegnspråkbrukere.
- Sosiale barrierer: Utfordringer knyttet til sosiale forhold, slik som tidligere straffedommer, tidligere rusmisbruk, eller sosial marginalisering, kan være barrierer. Det samme gjelder familiære forhold, for eksempel å være den første i familien som tar høyere utdanning, å være forelder (særlig aleneforelder), omsorgsperson, forsørger, foreldreløs, eller å bo eller ha bodd i institusjon.
Barrierefri fritid, Unge funksjonshemmedes veileder for inkluderende fritidsaktiviteter til barn og unge, finner du her (ekstern lenke).
Bufdirs veileder til universell utforming finner du her (ekstern lenke).
Veiledning og ressurser fra Bufdir om likestilling og anti-diskriminering finner du her (ekstern lenke).
SALTO ressurssenter for inkludering og mangfold i internasjonalt ungdomsarbeid finner du her (ekstern lenke).
SALTOs veileder for europeiske ungdomsprosjekter som inkluderer funksjonshemmede, finner du her (ekstern lenke)
Her har vi samlet et knippe eksempler på prosjekter som har jobbet godt med inkludering og mangfold.
«Vi har små budsjetter og få årsverk, men får til fantastiske ting».
Sommeren 2025 reiste en gruppe ungdommer fra Ung Fritid Eidsvoll til Zoetermeer i Nederland i samarbeid med Gro-Up Buurtwerk i Nederland. Sammen utforsket de temaene kreativitet, identitet og fellesskap, gjennom poesi, improteater, redesign og dype samtaler.
Hva skjer når ungdomsarbeidere fra Grünerløkka reiser til Jordan for å lære av kollegaer på andre siden av Middelhavet? Fem ungdomsarbeidere fra fritidsklubber i Oslo fikk støtte fra Erasmus+ ungdom gjennom støtteordningen Opplæring for ungdomsarbeidere til å reise til Jordan.
Gjennom gruppeutvekslingsprosjektet «Elverum og Sokal spiller!» ble 30 ungdommer fra Norge og Ukraina samlet for å dele musikk, dans og kultur med hverandre. Prosjektet ble en hjertevarm feiring av inkludering og mangfold, der ungdom med ulike bakgrunner fant fellesskap, skapte vennskap og erfarte hvordan kultur kan samle mennesker og gi håp når verden er krevende.
Du finner flere eksempler på prosjekter vi har støttet på denne siden.
