Barne- og Familiedepartementet har i sin Strategi for norsk deltakelse i Erasmus+ og Det europeiske utdanningsområdet (2021–2027) løftet fram viktigheten av å gjøre Erasmus+-programmet tilgjengelig for flere. Strategien peker på inkludering og integrering som sentrale innsatsområder, og har satt to konkrete mål: Minst 25 % av alle norskoordinerte partnerskap skal ha inkludering eller integrering som tematikk, og minst 35 % av prosjektene skal ha mottatt ekstra midler til inkludering. Dette viser en tydelig ambisjon om å utvide deltakelsen og sikre at flere får tilgang til mulighetene som finnes i programmet.

Du kan lese strategien her (ekstern lenke).

Strategi for Erasmus+ i Norge

Erasmus+ ungdom i Norge har utviklet en egen strategi for inkludering og mangfold, i samarbeid med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som er nasjonalt kontor for utdanningssektoren av programmet. Strategien skal hjelpe oss med å imøtekomme behovene til deltakere som opplever barrierer, støtte organisasjoner som jobber med dette i norsk kontekst, og stille tydelige krav til vår egen inkluderende praksis. Du kan lese mer om strategien her.

Du kan lese strategien her (ekstern lenke).

Både EU-kommisjonen og Bufdir ønsker at organisasjoner som får støtte fra oss skal ha en inkluderende tilnærming når dere utformer prosjektene og aktivitetene deres. For å gjøre det enda enklere, er det mulig å søke om ekstra støtte til inkluderingstiltak i alle Erasmus+ ungdom-prosjekter.

I budsjettdelen av søknadsskjemaet vil dere møte begrepet «Inclusion support». Det skilles mellom to ulike former for denne inkluderingsstøtten:

Inclusion support for organisations: Dersom dere oppgir at noen av deltakerne i prosjektet deres er personer som møter ulike barrierer for deltakelse, vil det automatisk utløse en flat sum på 125 EUR per deltaker. Denne summen er en administrasjonsstøtte til organisasjonen, som eksempelvis kan brukes til arbeidet med å kartlegge behov, forberedelse deltakerne, gi oppfølging, tilrettelegging og annen koordinering. Dette er en tillitbasert løsning, og dere trenger ikke å oppgi i søknaden hva midlene skal brukes til eller levere kvitteringer i sluttrapporten. Det må derimot komme klart fram hvilke begrensninger som påvirker deltakernes muligheter, og hvordan dere skal jobbe for å gjøre aktivitetene deres tilgjengelige og inkluderende.

Inclusion support for participants: Denne summen kan dere søke om dersom dere har behov for konkrete tiltak i deres prosjekt, for å sikre at én eller flere deltakere i deres prosjekt (eller deres ledsagere) faktisk kan delta på aktivitetene. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til å leie inn tolk, kjøpe inn utstyr, tilrettelegge fysiske lokaler, ta med lønnet helsepersonell osv. Dere må oppgi den totale summen dere estimerer at dere vil trenge, og en begrunnelse for hvorfor dere trenger det. Her må dere også levere kvitteringer for kostnadene dere bruker ved rapportering, og dere får kun støtte for det dere faktisk bruker.

• Participant with fewer opportunities: Dette er et begrep dere vil møte i søknadsskjemaet og i Programguiden (retningslinjene) for Erasmus+. Enkelt oversatt til norsk betyr dette en «deltaker med færre muligheter». Dette er deltakere som møter én eller flere barrierer for å kunne delta på lik linje med andre, eller på ulike måter kan oppleve å bli diskriminert. Det kan være mange grunner til det, som for eksempel økonomiske barrierer, alle former for funksjonsnedsettelser eller minoritetsbakgrunn.

• Inclusion support for organisations: Dette er en kategori av prosjektstøtte dere kan søke om til deres prosjekt. Hvis dere har deltakere med færre muligheter, utløses automatisk en støtte på 125 EUR per deltaker. Dette er en administrativ støtte til organisasjonen for å planlegge og tilrettelegge for inkludering. Midlene kan brukes fleksibelt og det kreves ikke kvitteringer, men dere må beskrive hvordan dere skal jobbe for et mest mulig inkluderende prosjekt som møter deltakernes behov.

• Inclusion support for participants: Dette er en kategori av prosjektstøtte dere kan søke om til deres prosjekt. Denne støtten kan dere søke dersom det trengs konkrete tiltak for at deltakere med færre muligheter faktisk skal kunne delta. Eksempler er kostnader til tolk, utstyr, fysisk tilrettelegging eller helsepersonell. Dere må oppgi estimert beløp og begrunne behovet i søknaden. Her må dere dokumentere utgiftene med kvitteringer, og dere får kun støtte for faktiske kostnader.

Listen nedenfor viser noen eksempler på mulige barrierer for deltakelse i Erasmus+-programmet. Den er ikke uttømmende, og disse barrierene kan hindre deltakelse både hver for seg og i kombinasjon av flere (interseksjonalitet).

• Økonomiske barrierer: Gjelder for personer som opplever en usikker økonomisk situasjon. Dette kan blant annet handle om personer som vokser opp i vedvarende lavinntekt, eller av ulike grunner opplever at økonomi setter en stopper for deltakelse i aktiviteter. Dette kan handle om at man står utenfor arbeidslivet, ikke er i utdanning eller mottar økonomiske ytelser.

• Funksjonsnedsettelser: Dette inkluderer fysiske, mentale, kognitive eller sensoriske funksjonsnedsettelser som, i samspill med ulike barrierer, kan hindre en persons mulighet til å delta på aktiviteter.

• Helsebarrierer: Barrierer kan skyldes helseproblemer som alvorlige sykdommer, kroniske lidelser eller andre fysiske eller mentale helseutfordringer som hindrer noen i å delta i programmet.

• Kulturelle forskjeller: Selv om kulturelle forskjeller kan oppleves som en barriere for veldig mange, rammer de ofte personer med færre muligheter hardest. Dette kan gjelde for personer med innvandrer- eller flyktningbakgrunn, personer som tilhører en nasjonal eller etnisk minoritet eller tegnspråkbrukere.

• Sosiale barrierer: Utfordringer knyttet til sosiale forhold, slik som tidligere straffedommer, tidligere rusmisbruk, eller sosial marginalisering, kan være barrierer. Det samme gjelder familiære forhold, for eksempel å være den første i familien som tar høyere utdanning, å være forelder (særlig aleneforelder), omsorgsperson, forsørger, foreldreløs, eller å bo eller ha bodd i institusjon.

Barrierefri fritid, Unge funksjonshemmedes veileder for inkluderende fritidsaktiviteter til barn og unge, finner du her (ekstern lenke).

Bufdirs veileder til universell utforming finner du her (ekstern lenke).

Veiledning og ressurser fra Bufdir om likestilling og anti-diskriminering finner du her (ekstern lenke).

SALTO ressurssenter for inkludering og mangfold i internasjonalt ungdomsarbeid finner du her (ekstern lenke).

Her har vi samlet et knippe eksempler på prosjekter som har jobbet godt med inkludering og mangfold.