Ungdom bygger løsninger for klima og lokalsamfunn

Hvordan kan klimatilpasning bli mer enn tekniske løsninger under bakken? Og hvordan kan ungdom få større innflytelse på utviklingen av lokalsamfunnet sitt? Det er spørsmålene som står sentralt i prosjektet Design for Morgendagen, et samarbeid mellom Lokalt Byrå og Cirka Copenhagen.

Ideen til prosjektet oppstod da de to organisasjonene ble satt i kontakt med hverandre gjennom en felles bekjent. På den tiden hadde Lokalt Byrå nylig avsluttet et større innsiktsarbeid i bydelen Torstrand i Larvik, mens Cirka Copenhagen ønsket å utvikle et Erasmus+ -prosjekt knyttet til klimatilpasning. Gjennom samtaler oppdaget de at de hadde sammenfallende interesser innen samfunnsutvikling, klimahandling, demokrati og ungdomsmedvirkning.

Prosjektet tar utgangspunkt i to sentrale spørsmål: Kan klimatilpasning og vann- og avløpsinfrastruktur bidra til utvikling av nabolag og sosiale møteplasser? Og kan slike løsninger gjøresultatetre innbyggerne mer bevisste på infrastrukturen som ligger skjult under føttene deres?

En annen målsetning med prosjektet er å styrke ungdoms opplevelse av medvirkning. Undersøkelsen Perspektivmeldingen ung fra 2025 (https://www.kbnn.no/perspektiv2025) viser at én av to personer mellom 15 og 34 år ikke opplever at de har mulighet til å påvirke saker i nærmiljøet sitt. Lokalt byrå var medforfattere til undersøkelsen, og ønsket med prosjektet å gjøre en innsats for å endre denne situasjonen. Gjennom praktisk arbeid med reelle samfunnsutfordringer skulle deltakerne få erfaring med å bidra til endring.

Prosjektet kombinerer klimatilpasning, samfunnsutvikling og ungdomsmedvirkning, og har gitt unge fra Norge og Danmark mulighet til å utforske hvordan framtidens møteplasser kan bidra til både sosial bærekraft og bedre håndtering av overvann.

Deltakergruppen bestod av fire ungdommer fra yrkesrettet utdanning i Norge og universitetsstudenter fra Danmark. Kombinasjonen viste seg å være en styrke gjennom hele prosjektet. De danske studentene bidro med analyser, teori og planlegging, mens de norske yrkesfagelevene raskt kunne omsette ideer til praktiske løsninger. "Samarbeidet mellom teori og praksis ble en styrke som ikke nødvendigvis er synlig i sluttresultatene alene," forteller arrangørene.

Prosjektlederne trekker også fram den personlige utviklingen hos deltakerne som en viktig gevinst. Flere av de norske ungdommene hadde aldri reist utenlands før, men vokste etter hvert inn i rollen som aktive og engasjerte deltakere.

Arbeidet startet med modellbygging. Deltakerne utviklet først ideer ved hjelp av LEGO-modeller av en park i Larvik. Deretter ble forslagene bygget i full skala med papp ute i parken før prosjektet fortsatte med en intensiv byggeuke i København. Resultatet ble utviklingen av sittegrupper som samler vann i benken og har dyrkekasser i ryggstøtten. Dette viser hvordan klimatiltak kan bli synlige, tilgjengelige og nyttige elementer i nærmiljøet.

Blant de sterkeste opplevelsene fra prosjektet er oppholdet i København. Prosjektlederne hadde lagt inn pauser og sosiale aktiviteter, men opplevde at ungdommene helst ville fortsette å bygge.

Et annet minneverdig øyeblikk fant sted i LEGO-butikken i København, der deltakerne laget egne LEGO-figurer av seg selv. Senere ble figurene plassert inn i modellen av parken de hadde arbeidet med.

Prosjektet fikk også en høytidelig avslutning i Larvik, hvor resultatene ble presentert under åpningen av den oppgraderte parken. Det var bred deltakelse fra lokalsamfunnet!

Slik har noen av deltakerne uttalt seg om prosjektet:

“Det er gøy å bygge ting vi har diskutert lenge, det blir liksom ekte og kan faktisk brukes av folk.”

“Jeg var litt nervøs for å reise så langt hjemmefra, men å komme hit å møte alle de fine folka, å bygge ting vi som kan skape bedre nabolag (…) det er minner for livet.”

“Dette er skikkelig gøy! Håper vi kan gjøre mer som det her i fremtiden!”

“Danskene kan andre ting enn oss, om byutvikling og bærekraft og sånt, det er andre ting enn det vi er gode på. Det føles bra å kunne hjelpe dem med å gjøre ideene ekte når de har behov for noen til å bruke den store sagen eller finne riktig måte å sette sammen plankene.”

Samarbeidet mellom de norske og danske partnerne ble en suksess. Gjennom utvekslinger mellom Larvik og København fikk deltakerne innsikt i ulike måter å arbeide med byutvikling, klima og medvirkning på. Prosjektgruppen forteller også at de lærte mye om hvordan komplekse og tekniske konsepter kan gjøres mer tilgjengelige gjennom designprosesser, kreativ utforsking og praktisk bygging.

Selv om prosjektet nå er avsluttet, håper aktørene at erfaringene og metodene kan få et videre liv. Kursmateriellet skal kunne brukes som inspirasjon i andre byer og bygder, og flere av perspektivene prosjektet har løftet fram har allerede vakt interesse hos Larvik kommune.

Prosjektet har også bidratt til nye koblinger mellom områdesatsingen, IVekst, fagmiljøer innen vann og avløp og andre lokale aktører. Selv om det er for tidlig å peke på konkrete nye prosjekter, opplever deltakerne at samarbeidet har åpnet flere dører.

Til andre som vurderer et lignende initiativ, er rådet enkelt: "Kast dere ut i det! Vær åpen for at man ikke sitter på alle svarene, og at det er lov å utforske og snuble litt underveis."