Marit fant roen gjennom et halvår som frivillig i Italia

«Det er i tilfeldighetene mye av sjarmen i livet ligger!» Marit Risnes opplevde å finne både ro og ny gnist gjennom et frivillig arbeid-prosjekt i Italia.

«Den beste læringen skjer når man leker seg med det man gjør, med en kreativ innfallsvinkel og uten store forventninger,» forteller hun.

Etter videregående var Marit usikker på hva hun skulle gjøre videre. Hun ønsket et friår, og tanta hennes, som jobber som rådgiver på en videregående skole i Stavanger, introduserte henne for Det europeiske solidaritetskorpset. «Jeg tenkte med det samme at dette var midt i blinken for meg!», forteller Marit.

Marit deltok på flere intervjuer, og fikk mulighet til å velge mellom flere prosjekter. Valget falt på et prosjekt i Sør-Italia, ved Amalfi-kysten utenfor Napoli.

«Det var et veldig variert prosjekt, og det var kanskje det jeg likte best av alt», forteller Marit. Hovedtemaet var bærekraft, og Marit fikk jobbe med foto, sosiale medier, artikkelskriving og blogginnlegg, i tillegg til en rekke praktiske aktiviteter.

Et av høydepunktene var arbeidet med å redde havskilpadder. «Vi stod opp tidlig om morgenen for å slippe ut baby-skilpadder. Det var helt fantastisk!», forteller Marit.

Hun fikk også prøve seg på vinproduksjon og arbeid på en økologisk gård. Det store spennet av arbeidsoppgaver, situasjoner og utfordringer gjorde prosjektet ekstra spennende for Marit. «Det passet meg veldig godt. Ingen dager var like!»

I løpet av prosjektet deltok Marit på to internasjonale gruppeprosjekter. Det første, «Make it Green», handlet om lokalt frivillig arbeid, der deltakerne blant annet malte en barnehage, hjalp til under en vinfestival og arbeidet i grønnsaks- og frukthager.

Det andre prosjektet fokuserte på bærekraftig mote og kampen mot «fast fashion». Deltakerne kom fra fem ulike europeiske land deltok i workshops og informasjonskampanjer. Prosjektet fant sted i en liten UNESCO-registrert landsby som var preget av fraflytting og en aldrende befolkning. Landsbyen hadde både vakker natur, en særpreget kulturarv og i tillegg en sjelden kurase. Lokalsamfunnet jobbet aktivt for å trekke til seg flere unge innbyggere og skape nytt liv.

Flere tiltak var rettet mot mennesker i Nord-Europa, blant annet ved å legge til rette for kjøp av feriehus og fjernarbeid. Målet var å få flere mennesker til å bosette seg der og bidra til at landsbyen fortsatt kan leve videre. «Det var kanskje noe av det morsomste jeg gjorde,» forteller Marit. «Jeg ble kjent med utrolig mange mennesker på veldig kort tid!

Som fotograf og innholdsprodusent fikk hun ansvaret for å dokumentere prosjektene i sosiale medier. Samtidig fikk hun også en mer aktiv rolle i gruppene. «Jeg tok litt lederansvar. Det var både gøy og utfordrende når vi var så mange mennesker med ulik bakgrunn samlet på ett sted», forteller Marit.

På spørsmål om hva som var det mest krevende i prosjektet, forteller Marit om at de på et av prosjektene hadde en deltaker som var veldig religiøs. Deltakeren syntes blant annet at det var vanskelig med dusjing, og hun ville helst ha et eget rom til å be. Dette var ikke så lett å få til siden det var begrenset med plass. Etter hvert fant de likevel gode løsninger, og Marit fikk mye kunnskap om hvordan man kan kommunisere med ulike typer mennesker. Hun beskriver deltakeren som litt sjenert i starten, men når hun først ble trygg var hun verdens mest sprudlende og fine menneske.

Marit forteller at hun lærte mye om hvordan man kommuniserer med ulike typer mennesker. Det handler om å finne balanse og respektere hverandre. Hun beskriver erfaringene som noen av de mest lærerike under hele oppholdet.

«Situasjonene man møter har ingen fasit. Det er nettopp derfor man lærer så mye. Man lærer aller mest av de vanskeligste situasjonene.»

Når Marit ser tilbake, er det ikke én enkelt opplevelse som skiller seg ut som den mest positive. «Det beste minnet er egentlig summen av alle menneskene jeg har blitt kjent med og alt vi har opplevd sammen.» Hun beskriver italienerne som åpne og varme mennesker. «Jeg føler nesten at jeg har fått en familie der nede,» forteller hun

Gjennom prosjektet fikk hun også venner fra mange forskjellige land. Møtet med en russisk deltaker gjorde spesielt inntrykk på henne. «Det var sterkt å bli kjent med menneskene som var så tett på det man vanligvis bare ser på nyhetene,» forteller hun.

Hun holder fortsatt kontakten med flere av vennene. I sommer besøkte hun både en venninne i Lisboa og sin «italienske familie», som tok imot henne med åpne armer. «Jeg kan ikke snakke flytende italiensk, men ble inkludert likevel. Jeg møtte utrolig mye varme og åpenhet».

Marit ble av hvor mye glede mange mennesker viste, på tross av med begrensede økonomiske ressurser. Det lot seg ikke stresse eller frustrere så lett. «Jeg har vært opptatt av å prestere, og har alltid hatt en plan. I Italia lærte jeg et nytt tankesett: «Piano piano, det løser seg!»

Hun mener oppholdet ble en motvekt til det hun selv beskriver som flink pike-syndromet. «Jeg stresser ikke like mye som før. Jeg har mye mer ro i meg nå, og jeg ser at livet handler om så mye mer enn prestasjoner.»

Marit vil anbefale frivillig arbeid gjennom Solidaritetskorpset på det sterkeste. «Jeg har vokst enormt som menneske. Jeg har fått nye perspektiver og skjønner hvor heldig jeg er. Egentlig burde alle ungdommer få muligheten til å gjøre noe slikt!

Selv om året også bød på motgang, blant annet da hun brakk foten, opplever hun at utfordringene ble en viktig del av læringen. Hun fikk god støtte både fra organisasjonen i Italia og fra Grimstad frivilligsentral hjemme i Norge. «Mange av de vanskeligste situasjonene førte faktisk til noen av de beste minnene. Nå vet jeg at jeg kan takle utfordringer når de kommer. Jeg sitter igjen med en utrolig glede og takknemlighet for alt jeg fikk oppleve», forteller Marit.