Kultur som endringsverktøy

Da ungdommer i Harstad og Narvik ble spurt om hva de ønsket å gjøre for å skape en positiv samfunnsendring, valgte de å satse på kultur. Det resulterte i en rekke kreative workshops, av og med ungdom.

Det var ikke den retningen Siggie Stecher Jensen, koordinator for internasjonale ungdomsprosjekter ved Narviksenteret, hadde sett for seg at ungdommene ville velge. «Jeg visste at mange av ungdommene var engasjert i klima og miljøproblematikk blant annet, og hadde kanskje forventet at de ville velge å fokusere på det».

Det var Narvikssenteret og Ungdommens hus i Harstad som stod bak prosjektet, og arbeidsgruppen bestod av ungdommer fra både Narvik og Harstad. En av målsettingene var å skape bånd på tvers i Ofoten.

Siggie hadde rollen som fasilitator for prosjektet. Hun jobber ved Narvikssenteret, som har gjennomført en rekke Erasmus+-prosjekter, og jobbet aktivt med internasjonalt ungdomsarbeid over mange år. I tiden før prosjektidéen ble født hadde de hatt en del ungdommer på utveksling, og flere av dem var interessert i å utvikle noe mer. Dermed arrangerte de en prosjektworkshop, der de også koplet seg på Ungdommenes hus i Harstad. Ungdommene ble invitert til å reflektere rundt hva de ønsket å endre på i sitt lokalsamfunn. Dette ble utgangspunktet for aktivitetene de valgte å gjennomføre.

Store ambisjoner

Ungdommene var ambisiøse og idérike, men det var ikke mulig å imøtekomme alt. Prosjektidéen fikk sitt utspring i at gruppa syntes det var for få muligheter for ungdom til å delta i kulturelle arrangementer, og til å være aktive kulturutøvere. De mente det var for lite kreativitet i skolen, mange låste tankemønstre og for lite rom for kunstneriske uttrykk. De ønsket seg mer åpne og eksperimenterende tankesett, med større rom for kreativitet og ulike kulturuttrykk.  

Gruppa landet på at de ville arrangere tre kreative workshops, rettet mot ungdom. Det ble også tilrettelagt for transport, noe som var viktig siden det er store avstander mellom byene. Workshopene var åpne for alle, uavhengig av tidligere erfaring.

Engasjement og utholdenhet

Totalt var det 10 ungdommer som deltok i utviklingen av prosjektet, og 6-8 av dem var med hele veien. De følte stort eierskap og var veldig bevisste på at dette var noe de hadde initiert selv. Det var til tider utfordrende å holde koken gjennom hele prosjektet, som varte nesten et helt år. Men med litt ekstra voksenstøtte i eksamensperiodene, gikk det fint.

Resultatet ble tre interaktive workshops, som ble brukt på bygdeskoler. Temaene på workshopene var teater og bevegelse, lyd og lys, og poesi og skulptur. Det ble hyret inn profesjonelle til å lede workshopene. Ved å blande ikke-formelle læringsmetoder med ulike kreative uttrykk, ble deltakerne utfordret til nytenkning og kreativ utfoldelse.

Egen interaktiv forestilling

I tillegg ønsket ungdommene å selv skape en interaktiv forestilling, basert på de tre workshopene. Det var en omfattende målsetting, og for Siggie ble det en balansegang mellom å skru ned forventningene noe, og samtidig skape et rom der det er lov til å feile, og lære av det. Det var viktig å ikke gå imot essensen i selve prosjektet, som også blir reflektert i navnet: Regelfri!

Læringsrike prosesser

«Egentlig kunne det kanskje vært nok med de tre første workshopene, som et selvstendig prosjekt», forteller Siggie. «Men ungdommene var ambisiøse, og vi syntes det var viktig å møte dem på det de ønsket. Selv om arbeidsmengden ble stor og prosjektet strakk ut i tid, var jeg imponert over eierskapet og gjennomføringsevnen de viste».

Siggie forteller at det ligger utrolig mye læring i å få være med på et slikt prosjekt. Ungdommene lærer om prosjektutvikling, deltar i kreativ brainstorming, gjennomfører demokratiske prosesser knyttet til prioritering og valg av tematikk, planlegger promotering og praktisk gjennomføring, og deltar i debriefing og rapportering. Siggie ledet søknadsprosessen og la de praktiske rammene, men innholdet var det helt og holdent ungdommene som styrte.

Viktige vennskap

Det var også fint å se vennskapene som utviklet seg på tvers av geografiske avstander. Ungdommene måtte reiste en del for å møtes, og de overnattet hos hverandre. Det ble mye fint sosialt samvær som en konsekvens av dette.

En viktig lærdom tar de også med seg fra prosjektet Regelfri: «I stedet for å spørre ungdommene hva slags aktiviteter de ønsket å gjøre, spurte vi hva de ønsket å endre på i samfunnet. Det skapte veldig interessante diskusjoner, og ga oss nye perspektiver vi absolutt vil ta med oss videre».

Gjennom Erasmus+ kan ungdomsgrupper, foreninger og organisasjoner søke støtte til ungdomsstyrte prosjekter. Ordningen gjør det mulig å samle unge rundt et tema de brenner for, utvikle noe sammen og sette i gang aktiviteter som skaper endring der de bor. Akuratt slik ungdommene fra Harstad og Narvik gjorde med dette prosjektet.

Høres det interessant ut? Sjekk ut neste webinar om ungdomstyrte prosjekter! Du finner oversikt over alle våre webinarer her: