Togturer med mening

Samsen kulturhus i Kristiansand valgte å satse på DiscoverEU Inclusion. Gjennom to somre tok de med en gruppe ungdommer på interrail gjennom Europa, i følge med en erfaren leder.

Det angrer de ikke et sekund på.

To år på rad har Samsen Kulturhus gjennomført DiscoverEU Inclusion-prosjekter. Dermed har en gruppe ungdommer kunnet reise på interrail sammen med en voksen leder, som har hatt rollen som følgeperson, tilrettelegger og veileder.

«Ikke alle 18-åringer er klare for å reise alene eller med bare jevnaldrende på interrail, slik de ellers må om de søker på å få delta på DiscoverEU» forteller Sheila Simmenes, fagansvarlig for ungdomskultur og internasjonalt arbeid ved Samsen kulturhus. Da er det fint å ha et tilbud til de som gjerne vil, men som trenger en voksenperson med på reisen for å kunne gjennomføre.

Det første året bestod gruppa av fire ungdommer, i tillegg til Anja. Anja hadde Sheila plukket opp noen år tidligere, som en talentfull og dedikert ungdom som hun etter hvert kunne gi mer ansvar og til slutt betalte oppdrag.

Året etter var det fem ungdommer som reiste på tur. «Det var mye lettere å rekruttere det andre året», forteller Anja. Da kunne vi vise bilder og videoklipp fra forrige tur, ungdommene hadde lagt ut Instagram-poster fra reisen, og mange hadde snakket med de som reiste sist. Det var tydelig at ryktet hadde spredt seg!

Sheila ble kjent med DiscoverEU inclusion gjennom Erasmus+ ungdom sine nettsider. Hun syntes det ble et veldig fint første gangs prosjekt, og en god måte å bli kjent med Erasmus+. Det var fint å kunne gjøre noe konkret og verdifullt for ungdommene tilknyttet kulturhuset.

«Anja var perfekt for jobben som leder på turen, både med tanke på alder og erfaring», forteller Sheila. «Hun var eldre enn deltakerne, men likevel yngre enn foreldregenerasjonen, og hadde mange av de samme referanserammene som ungdommene selv. Hun fungerte mer som en kul storesøster og erfaren venn, enn som en distansert leder.»

Turene varte i tre uker. Anja forteller at hun lot ungdommene velge hvor de ville reise og hva de ville gjøre, men at hun hjalp dem med planleggingen og holdt kontroll på budsjettet. Noen ganger kunne de for eksempel spare inn på middagene for å kunne gå på kafé og spise kake, eller andre ting de hadde lyst til å gjøre. Det lå mye læring i disse prioriteringene, og å komme til enighet som gruppe.

Ungdommene i den første gruppa valgte å reise helt til Kroatia, selv om det bety mye reising og en spesielt slitsom tur tilbake. I Kroatia ville de gjerne dra på en halvdagstur med en båt på en blå lagune, selv om dette falt utenfor budsjettet, og ungdommene måtte dekke det av egen lomme. Men de fant alltid en løsning for slike ting, selv om det kunne være at noen i gruppa ikke hadde råd. Anja forteller at båtturen på lagunen ble noe av det herligste med hele turen, og blant de desidert beste minnene.

Det var bare jenter som var med på begge reisene, og faktisk var det ingen gutter som tok kontakt og ønsket å være med. Sheila mener dette sier noe om sikkerhet som ung reisende i Europa, og frihet og mobilitet knyttet til kjønn. Hun synes det var fint å få være med å gjøre noe med dette.

For Anja ble også veiledning knyttet til sikkerhet på reisen viktig. Gruppene var sammensatt, for noen var det tydelig at de trengte støtte. Men Anja var glad for å kunne være der for de mer selvstendige 18-åringene også. Hun brukte anledningen på å lære dem noen viktige reiseråd for unge kvinner, som blant annet at det ikke er nødvendig å være høflig ovenfor eldre, berusede menn som vil hjelpe dem med bagasjen, selv om de tar kontakt først. Ikke alle har gode hensikter, og noen mennesker og situasjoner er det best å trekke seg unna.

Anja synes gruppene fungerte godt sammen, trekker fram at de ble veldig gode på konflikthåndtering og å finne løsninger. «Ofte kunne jeg bli overrasket over at de fant likheter seg imellom der de på overflaten kunne se ut til å være mest ulikhet,» forteller hun. «De kunne knytte bånd over veldig uventede ting! Jeg ble etter hvert vant til at det ikke var mulig å forutsi hvem som ville finne hverandre. Og for ungdommene ble det en god ferdighet å trene på og være ulike sammen, men å trives med det.»

For Anja ble kontakten med og mellom ungdommene det fineste med hele prosjektet. De hadde så mange gode samtaler underveis, og for Anja var det et privilegium å kunne være en trygg voksen som verken er forelder eller lærer. Det er fortsatt liv i Snapchat-gruppene de etablerte, og Anja er fortsatt en person de tar kontakt med for å klage over livet, dele frustrasjoner, snakke om fjas, om utdanning, framtidsplaner, press og forventninger.

«Vi ser en utrolig verdi i denne typer prosjekter,» forteller Sheila. «Det er så stor forskjell på ungdommene før og etter reisen, og det får stor betydning for selvtillit, mestringsfølelse, samhold, vennskap, trygghet og identitet. Det er fantastisk å få være med på å skape minner som varer livet ut».