10 morsomme erfaringer fra frivillig arbeid i Frankrike

Sted: Frankrike
Støtteordning: Frivillig arbeid

Høsten 2018 dro jeg til Frankrike for å restaurere et gammelt slott. Jeg bodde sammen med andre ungdommer og frivillige fra forskjellige land, i et gårdsbygg langt fra folk. Dette ble et rikt år med nye vennskap, nye tanker, og spennende opplevelser. Her er ti gøye erfaringer jeg opplevde i løpet av prosjektet:

Før prosjektet mitt startet valgte jeg å sykle mesteparten av distansen fra hjembyen Kristiansand til i Frankrike, der mitt frivillige arbeid skulle foregå. Prosjektet handlet om å formidle kunnskap om miljø og jobbe for et bedre klima. Derfor følte jeg ikke det passet å fly. Turen jeg dro ut på var 1000 kilometer lang med en sykkel jeg kjøpte brukt dagen før for 400kr.

Under denne reisen kjente jeg på frihet og mestring, og jeg tenkte at vi alle har alle mulighet til å gjøre det vi drømmer om. Det handler bare om å bestemme seg, og så gjennomføre. Jeg følte meg sterk og uavhengigheten under reisen. Jeg var langt fra folk som snakket norsk, og avstanden mellom meg og «det trygge» ble bare større for hvert tråkk jeg tok. Men vi lever i en global verden. Mulighetene for å oppleve andre kulturer er der, man må bare våge å tråkke.

Tenk deg et eldgammelt eventyrslott der slyngplanter vokser oppover veggene. Noen av glassrutene er knust. Det er så høyt under taket at en etasje kunne ha vært to. I midten av huset er det en stor spiraltrapp opp mot et gammelt utsiktstårn. Herfra ser du skog, åkre og masse kuer. Nei, det er ikke tatt rett ut av en eventyrbok, det var her mitt frivillig arbeid-prosjekt skulle foregå!

I følge historien var stedet bebodd av tyskere under annen verdenskrig. I kjelleren holdt de fanger. Fortet lå ikke langt fra Vichy, hovedkvarteret til Vichy-regjeringen i Frankrike. Og dette lille palasset skulle vi fikse.

Huset ble gitt til organisasjonen jeg jobbet for av en eldre dame som er bosatt i Paris. Oppgaven vår var å gjøre huset beboelig. Det var flott å få lære av profesjonelle håndverkere, noe som var helt nytt for meg. Her hjalp det å jobbe hverandre gode, og dele kunnskap! Vi lærte mye om kulturelle forskjeller underveis i prosessen.

I tillegg til dette jobbet vi i en større hage og produserte grønnsaker. Vi passet dyra, og jobbet for lokalsamfunnet.

To ganger i løpet av et frivillig arbeid-prosjekt får du reise på et seminar der de samler alle frivillige i området. Du får mulighet til å møte andre frivillige fra forskjellige organisasjoner på ulike kanter av landet. Sjansen er stor for at du vil få venner for livet! Og skulle du tenke deg å reise rundt i landet når du har ferie, er det alltid noen nye venner du kan besøke. I tillegg til å være en god sosial møteplass får du normalt mye lærdom og kunnskap fra seminarlederne som kan svare på de fleste spørsmål knyttet til prosjektet. På hver av de to seminarene er det morsomme aktiviteter, som jeg ikke skal røpe, men de har hjulpet meg en hel del til å bli bedre på å møte en nye kulturer og å sortere hva som er viktig for meg i livet.

Naturen fungerte som min TV. Ja, det er helt sant. I min organisasjon hadde de ingen TV, og internett var tilgjengelig bare to timer om dagen. Jeg merket at dette var veldig annerledes enn hva jeg var vant med. Men det var så mye annet spennende å ta seg til, som var mye mer spennende enn å stirre på en skjerm. Og jeg likte det faktisk! Underholdningen ble å være ute i allslags vær, gå turer i fjell og mark og besøke de mange dyrene som beitet i nærheten. Dette er ting jeg har fortsatt med å gjøre, etter at jeg kom tilbake fra prosjektet.

Kanskje er du lei av det samme miljøet rundt deg, eller ønsker deg andre erfaringer. Jeg ønsket begge delene og fikk det. Det var aldri en dag som var lik. Mest likte jeg å stelle i hagen, og å jobbe med barn og ungdom. Tomatene i hagen smakte himmelsk, og for hver sesong som kom og gikk spratt det nye grønnsaker opp av bakken. Sammen med de andre frivillige jobbet jeg også på et senter for funksjonshemmede annenhver uke. Dermed kom vi ut av vår lokale boble og kunne utforske og bli kjent med nye mennesker i nærområdet. Oppgaven som ble gjort er også opp til de frivillige å bestemme. Noen ønsket å bygge en terrasse, andre å jobbe med sosiale medier. Her kunne alle bidra med noe.

Ja, tenk deg det. Men overraskende nok var det ikke plagsomt å bli vekket av rautende kyr! Det er kanskje en av de beste vekke-alarmene jeg har hatt. Beiteområdet til kuene var rett utenfor soveromsvinduet mitt. Nesten hver morgen spiste de gress utenfor, mens jeg satt og spiste min frokost. De rautet, og jeg ropte «Bonjour, bon appétitt» tilbake.

Å jobbe med barn og ungdom var viktig i mitt prosjekt. Jeg fikk ansvar for å arrangere en sommerleir om media og miljø for 16 ungdommer fra fire forskjellige land. Dette ble til en fantastisk opplevelse, hvor jeg utfordret meg selv, planla og gjennomførte aktiviteter og ledet aktivitetene sammen med de andre i gruppa. Jeg lærte meg fort å glemme den typiske norske måten å undervise på! I stedet veiledet vi ungdommene til læring gjennom ikke-formelle metoder. Gjennom ulike aktiviteter fikk de mulighet til å lære av hverandre, debattere et tema for så å jobbe med å formidle dette videre. Det var fantastisk å få være med på å skape noe som kanskje ble et minne for livet for ungdommene som deltok. Og det ble definitivt et sterkt og viktig minne for meg!

Ja du leste riktig: langt ute på den franske landsbygda møtte jeg en ordfører som kunne snakke norsk. Sammen med de andre frivillige hadde jeg vært med på å arrangere en ungdomsutveksling i en liten landsby. Frankrike er kjent for å ha mange små kommuner, og den vi besøkte hadde bare 673 innbyggere. Her møttes ungdommer og unge voksne fra mange forskjellige land for å diskutere likestilling. På slutten av seminaret presenterte vi det vi hadde kommet fram til, og da var nesten alle i kommunen innom. Ordføreren også. Han spurte seg fram i folkemengden, siden han hadde hørt at en av deltakerne var fra Norge. Så vi møttes og snakket, og det viste seg at han hadde jobbet som fransklærer i Tromsø i flere år. Nå hadde han funnet seg til rette i denne lille landsbygden, men fremdeles etter mange år forstod jeg godt hva han sa på norsk. Det ble en av mange morsomme og hyggelige opplevelser å ta med seg.

Språk ligger dypt i oss, og det å lære et annet språk tar tid og tålmodighet. Det er noe helt annet å være i landet som språket snakkes, enn å sitte i et klasserom i Norge. Jeg hadde studert litt fransk før jeg dro, men denne kunnskapen hjalp meg fint lite. Det er ikke de ulike dialektene eller de forskjellige ordene som blir brukt som skaper problemer, det er det at de snakker så utrolig fort. Vi er kanskje ikke bedre i Norge, men jeg har egentlig aldri opplevd en så vanskelig oppgave med bare å lytte. All konsentrasjon ble brukt i å prøve å forstå. Hjernen kokte litt etter hver dag. Men heldigvis ble det enklere etter hvert. Og det er det som er så fint. Det er utrolig hvor mye og raskt man kan lære om man bare orker å stå i det ubehagelige og slitsomme.

Jeg tror jeg forstår min egen kultur, men den er likevel vanskelig å beskrive. Kultur må oppleves for å forstås. Jeg fikk meg en overraskelse da jeg ble sett på som uhøflig da jeg prøvde å snakke om politikk rundt middagsbordet, eller da jeg lærte at en spesifikk kake hadde to navn, og om du brukte feil navn så blir folk også sure. Jeg merket også hvor mye mer fleksibel den norske kulturen er i forhold til tider å spise mat. I Frankrike hadde vi middag klokka 20, og utover sommeren måtte denne tiden endres til 21-21:30. Dette merket jeg ble en stor forskjell fra Norge.

Dette er kanskje det morsomste av alle små og store erfaringer jeg gjorde meg som frivillig i Frankrike. Men det er altså sant, jeg ble lei av å spise kake! I Frankrike er det normalt å ha dessert etter både lunsj og middag. I tillegg til dette skulle frokosten tradisjonelt også være søt. Dette startet som noe utrolig deilig, men etter hvert smakte ikke søtsaker noe særlig godt. Dette endte opp med at jeg pusset tennene tre ganger daglig. Heldigvis er det helt greit å si nei, men jeg hadde aldri trodd at det var mulig å bli lei av kake. Og i tilfelle du lurer: lysten på kake og søtsaker kom tilbake etter hvert også, heldigvis.

Så er du interessert i å våkne til rautende kuer, renoverer et slott eller bli lei av kake, da er frivillig arbeid noe for deg! Selv om du helt sikkert vil gjøre deg andre erfaringer enn meg, så kan jeg i hvert fall love deg en ting: det blir helt sikkert ikke helt slik du forventer deg det! Kanskje det til og med blir bedre.

Lykke til!