Kvalitetsstandard for Erasmus+
Organisasjoner som gjennomfører Erasmus+-mobilitetsprosjekter på ungdomsfeltet må følge gitte kvalitetsstandarder. Disse standardene skal sikre at deltakerne i Erasmus+ får en god erfaring og et høyt læringsutbytte, og at alle organisasjonene som får finansiering fra programmet, medvirker til oppnåelse av målsettingene i programmet.
1. Prioriteringer på ungdomsfeltet
Organisasjoner som mottar støtte må bidra til å oppnå målsettingene for EUs ungdomsstrategi og til de europeiske ungdomsmålene. De bør følge prinsippene som er fastsatt i EUs ungdomsstrategi.
2. Grunnleggende prinsipper i Erasmus+-programmet
- Mangfold og inkludering: Organisasjoner som mottar støtte må respektere prinsippene om mangfold og inkludering i alle delene av aktivitetene de gjennomfører. Organisasjoner som mottar støtte bør åpne aktivitetene sine for deltakere med ulik bakgrunn og ulike evner så langt det er mulig. De bør aktivt engasjere og involvere deltakere med begrensede muligheter, noe som også utløser ekstra støtte.
- Bærekraft og ansvar for miljøet: Organisasjoner som mottar støtte må utforme aktiviteter på en så miljøvennlig måte som mulig og promotere bærekraftig og miljøvennlig oppførsel blant deltakerne. Å velge miljøvennlige reisemåter kan utløse ekstra støtte.
- Virtuelt samarbeid, virtuell mobilitet og blandet mobilitet: Organisasjoner som mottar støtte bør ta i bruk digitale verktøy og læringsmetoder for å supplere aktivitetene som krever fysisk mobilitet, eller for å styrke samarbeidet med partnerorganisasjoner.
- Ungdomsmedvirkning: Ungdomsmedvirkning og -deltakelse står helt sentralt i ungdomsdelen av Erasmus+-programmet, og ungdoms deltakelse skal gjennomsyre alle prosjekttypene. En søknad som tydelig gjør rede for hvordan ungdommer selv skal bidra aktivt gjennom alle fasene av prosjektet, får høyere poengsum.
- Aktiv deltakelse i nettverket av Erasmus+-organisasjoner: Organisasjoner som mottar støtte bør være aktive deltakere i Erasmus+-nettverket ved å delta i aktiviteter som det nasjonale kontoret eller andre organisasjoner arrangerer. Organisasjoner som har erfaring med å motta støtte fra Erasmus+, bør dele kunnskapen sin med organisasjoner som har lite eller ingen erfaring med programmet, og gi dem råd, veiledning og annen støtte. Støttemottakere bør også oppmuntre deltakerne sine til å bli med på aktiviteter som bygger opp under samholdet i Erasmus+.
3. Kvalitetsstyring
- Ansvar: Organisasjoner som mottar støtte står ansvarlige for resultatene og kvaliteten på aktiviteter de gjennomfører, uavhengig av om andre organisasjoner eller individer er involvert i arbeidet. I prosjektperioden må støttemottaker bære hovedansvaret for avgjørelser som kan påvirke resultatet av prosjektet. Dette gjelder spesielt for disse kvalitetsstandardene. Kjerneoppgavene inkluderer ansvar for økonomistyring av Erasmus+-støtten, kontakt med det nasjonale kontoret, rapportering om de gjennomførte aktivitetene og alle avgjørelser som har direkte innvirkning på innholdet, kvaliteten og resultatene av Erasmus+-aktivitetene.
- Åpenhet: Organisasjoner som mottar støtte kan motta råd, hjelp eller tjenester fra andre organisasjoner eller individer, forutsatt at organisasjonen selv har kontroll over innholdet i kvaliteten og kontroll over resultatene av de gjennomførte aktivitetene.
- Hvis organisasjonene som mottar støtte bruker tilskuddet til å betale for slike tjenester, må begge parters plikter og rettigheter være formelt definert. Det gjelder spesielt oppgavene som skal gjennomføres, rutiner for kvalitetskontroll og konsekvensene av dårlig eller manglende gjennomføring fra tjenesteleverandøren) være formelt definert. Disse må være tilgjengelig for gjennomgang av det nasjonale kontoret.
- Partnerskap: Selv om det overordnede ansvaret ligger hos støttemottaker, bør aktiviteter planlegges, gjennomføres og evalueres i samarbeid med alle partnerorganisasjonene som er involvert. De involverte bør tydelig definere roller og oppgaver og bli enige om fordelingen av disse.
- Bidrag som betales av deltakere: Som en form for medfinansiering kan organisasjonene som mottar støtte be deltakere om å betale for materialer og tjenester som er nødvendige for å få gjennomført aktivitetene. Størrelsen på deltakernes bidrag må stå i forhold til tilskuddet organisasjonen har mottatt for å gjennomføre aktiviteten. Bidraget må også være tydelig begrunnet, ikke gi organisasjonen ekstra fortjeneste og ikke skape urettferdige urimelig hindre for å kunne delta (spesielt for deltakere med begrensede muligheter). Aktører som ikke er partner i prosjektet kan ikke kreve betaling fra deltakerne.
- Prosjektoppfølging og evaluering: Organisasjoner som mottar støtte bør ha gode planer og prosedyrer for å følge opp og evaluere aktivitetene, slik at de kan vurdere hvor langt på vei mot målene de har kommet, og om de har nådd dem. Resultatene fra tilsynet og evalueringen bør føre til forbedringer i måten organisasjonen gjennomfører løpende og kommende aktiviteter på.
- Kompetanseheving og integrering av prosjektresultatene i organisasjonen: Organisasjoner som mottar støtte skal forsøke å bruke resultatene fra aktivitetene i sine vanlige aktiviteter, slik at de kan styrke kapasiteten hos seg selv og hos de ansatte.
- Samle inn og bruke deltakernes tilbakemeldinger: Organisasjoner som mottar støtte bør oppfordre deltakerne til å fylle ut deltakerrapporten som blir sendt ut fra Europakommisjonen. De bør bruke disse tilbakemeldingene fra deltakerne til å forbedre fremtidige aktiviteter.
4. Kvalitet på læring i mobilitetsaktiviteter
Denne delen angir minimumsstandarden. Det finnes videre veiledning og verktøy som skal bidra til å sikre høy kvalitet på læring i mobilitetsaktiviteter, som Quality Framework for Learning Mobility (ekstern lenke).
- Praktisk tilrettelegging: Organisasjoner som mottar støtte må sikre kvaliteten på den praktiske og logistiske tilretteleggingen (reise, overnatting, forsikring, sikkerhet, søknader om visum, trygderettigheter osv.). Hvis disse oppgavene delegeres til deltakerne eller til en annen organisasjon som deltar, er det fremdeles organisasjonen som mottar støtte som i siste instans er ansvarlig for å kontrollere tiltakene og kvaliteten.
- Helse, sikkerhet og overholdelse av gjeldende lover og regler: Alle aktivitetene må organiseres med høyest mulig sikkerhetsstandard, og tryggheten til alle deltakerne må ivaretas på best mulig måte. Alle gjeldende lover og regler må overholdes (for eksempel med hensyn til foreldresamtykke). Organisasjoner som mottar støtte må sørge for at alle deltakerne har tilstrekkelig forsikring, slik dette er definert i programmets generelle regler og i andre relevante lover og regler.
- Velge ut deltakere: Deltakerne må velges ut på bakgrunn av en åpen, rettferdig og inkluderende prosess.
- Forberede og støtte deltakerne: Deltakerne må få nødvendig informasjonen for å forberede seg på de praktiske, kulturelle og sikkerhetsmessige aspektene ved aktiviteten. De bør være fullt klar over hva som forventes av dem før, under og etter aktiviteten. Tilstrekkelig veiledning, oppfølging og støtte må være tilgjengelig i alle fasene av aktivitetene.
- Støtte til deltakere med ulike begrensninger for deltakelse: Organisasjoner som mottar støtte må sørge for at alle deltakerne har like og rettferdige muligheter. Dette inkluderer tiltak for å sørge for at de som eventuelt kunne blitt hindret (for eksempel på grunn av spesielle læringsbehov eller funksjonsnedsettelse), stiller likt med andre.
- Deltakende tilnærming: Så langt det er mulig bør deltakerne involveres aktivt i alle fasene av aktivitetene, kunne påvirke avgjørelser som har med aktivitetene å gjøre, og få den støtten de trenger for å gjøre dette.
- Deltakende metoder: Aktivitetene bør bygges på deltakende metoder og gi rom for at deltakerne samarbeider, deler ideer og unngår passiv lytting. Deltakerne må få lov til å bidra til aktivitetene med kunnskapen og ferdighetene sine, slik at man snur om på den tradisjonelle modellen med «eksperter» utenfra.
- Støtte til språkopplæring: Organisasjoner som mottar støtte må sørge for at deltakerne får egnet språkopplæring som er tilpasset behovene deres. Der det passer, bør organisasjonen som mottar støtte i størst mulig grad ta i bruk verktøyene og finansieringen som programmet tilbyr til nettopp dette formålet.
5. Deling av resultater og kunnskap om programmet
- Deling av resultater innad i organisasjonen: Organisasjoner som mottar støtte bør gjøre det godt kjent innad i organisasjonen at de deltar i Erasmus+-programmet. De bør legge til rette for at deltakere kan dele sin mobilitetserfaring med andre.
- Deling av resultater med andre organisasjoner og lokalmiljøet: Organisasjoner som mottar støtte bør dele resultatene av aktivitetene sine med andre organisasjoner og publikum.
- Offentlig anerkjennelse av støtten fra EU: Organisasjoner som mottar støtte bør gjøre det kjent i lokalsamfunnet og den øvrige offentligheten at de deltar i Erasmus+-programmet. Organisasjoner som mottar støtte må også informere alle deltakerne om hvor midlene kommer fra.