Seilende nysirkusforestilling om bærekraft og miljø

Sted: Norge, Danmark og Tyskland
Støtteordning: Ungdomsinitiativ
Beløp: 84 821 euro

Miljøaktivister og akrobater lagde forestillingen “Into the Water” for å inspirere folk til å handle for en bærekraftig fremtid. I løpet av prosjektet lærte de selv mye om prosjektledelse, scenekunstnerisk arbeid og klimavennlige løsninger.

Ungdommene seilte fra havn til havn med seilskipet Hawila for å vise frem forestillingen, som handler om forbruk, kretsløp og hvordan mennesker reagerer på klimavitenskap. Selve forestillingen ble spilt på dekk, med profesjonelle scenekunstnere, nysirkusartister, skuespillere, musikere og deler av mannskapet.

Nysirkusgruppen organiserte havnefester med lokale aktører i fem av byene de besøkte. De organiserte også mindre opplegg i tre andre byer. De ønsket at disse arrangementene skulle fungere som møtepunkter mellom lokalbefolkningen, kunstnere, forskere og aktivister, med en blanding av faglig miljørelatert innhold, aktiviteter og ulike kunstuttrykk.  

For å få til dette hadde i i halvåret før turneen de møter og samtaler med en rekke kunstnere, miljøorganisasjoner og ungdomsorganisasjoner i de fem havnene, som alle kom med gode innspill til aktiviteter og samarbeid.  

Over 120 ungdommer, kunstnere, forskere og ildsjeler stilte opp for å bidra til programmet, som bestod av danseforestillinger, konserter, deling av mat, debatter, workshop om kunst og aktivisme, plantebyttemarked, speed-dating med klimaforskere, sirkuskurs, bryggedans og presentasjoner av lokale klimainitiativ. Skipet i seg selv var et blikkfang som inviterte til samtaler og møtepunkter med forbipasserende, og de hadde også omvisning om bord på båten.   

Høydepunktet under havnefestene var forestillingen “Into the Water”, som handler om hvordan man først må se seg blind på eget forbruk, før man sammen kan finne veien til en bærekraftig framtid.  

Med nysirkus, fysisk teater, musikk og dans ombord på dekket tok de publikum med på en engasjerende forestilling. Gjennom gruppeakrobatikk belyste de tema som forbruk, individualisme og samarbeid.  

Seilskipet Hawila fra 1934 var navet i prosjektet. Å leve og opptre ombord på skipet gjorde opplevelsen enda sterkere for deltakerne. Skillet mellom hverdag og prosjekt ble visket ut, og de fulgte naturens rytme der de var avhengige av soloppgang, solnedgang, vær- og vindomslag. For et prosjekt med fokus på mennesker og klima, var det en viktig lærdom.  

På vei til Tallshipfestivalen i Ålborg trosset de naturens premisser og en storm, noe som resulterte i fire revnede seil, en løsnet baugspire og knust inventar. De som var minst sjøsyke måtte seile skift dag og natt fordi det var så mange av passasjerene som var sjøsyke. 

Da de ankom Ålborg ble de nesten en attraksjon i seg selv, da alt på skipet var gjennomvått og måtte ut til tørk. Madrasser, klær og dyner la strødd på kaia. De måtte også avlyse den ene forestillingen. Opplevelsen ble en påminnelse om hvilke verdier prosjektet bygget på: Å jobbe innenfor naturens premisser, og ikke på tvers av dem. Dette førte blant annet til at de senere skrudde av all elektrisitet på skipet for å unngå å bruke dieselgeneratoren, de pumpet skroget for vann manuelt hver time og navigerte på gamle-måten.  

Ungdomsgruppen bak dette prosjektet ønsket å gjøre turneen og prosjektet så bærekraftig som mulig. I løpet av hele prosjektet utforsket de hvordan det påvirker både det kunstneriske uttrykket og hverdagen som kunstner. De ga slipp på egen komfort i alt fra matvaner til det å turnere med seilskip, som fungerte som scene, transportmiddel og bosted (og som var en flytende turistattraksjon i enhver havn de ankom). De gjorde seg mange erfaringer underveis, og de skal etter hvert publisere tips til andre som ønsker å jobbe kreativt med klima.  

Gjennom prosjektet ønsket de å inspirere andre til å endre egne mønstre. De fikk veldig god respons fra publikum som så forestillingen. De er også glade for tilbakemeldinger fra andre kunstnere som er inspirert til å gjøre lignende prosjekter. 

Prosjektet er samarbeid mellom ungdomsgruppene Acting for Climate i Norge og AcrobACTION i Danmark. Det var en kjernegruppe på seks ungdommer som drev og ledet hele prosjektet.   

I løpet av prosjektet har de blitt bedre kjent med scenekunstmiljøet, ungdomsengasjement og klimabevegelsen i Norge og Danmark. I tillegg til å ha utviklet en forestilling av høy kunstnerisk kvalitet, har de også opparbeidet seg prosjektkompetanse. De har lært alt i fra å lage budsjetter i Excel til å organisere og delta i paneldebatter om klima og kunst foran hundrevis av mennesker. De har bygget opp en felles arbeidsplass, en felles metodikk og et unikt scenekunstnerisk språk. De har utviklet kompetanse til å lede og drive både organisasjoner, prosesser og en bedrift.   

Prosjektet har gitt både AcrobACTION og Acting for Climate en boost i egen aktivitet. Det har styrket begge grupper i form av kapasitet og kompetanse og økt aktivitetsnivået. Prosjektet har gitt dem mulighet til å utvide sine nettverk, og dermed bygge opp et fellesskap mellom unge som vil bruke sitt kreative uttrykk som del av den politiske debatten. Samarbeidet tror og håper de vil vare i mange år fremover.

I tillegg til støtte fra Erasmus+: Aktiv Ungdom fikk de også støtte fra Nordisk Kulturfond, Kulturrådet og Statens Kunstfond.    

NB! Dette prosjektet fikk støtte før 2021, fra en støtteordning som ikke lenger er i bruk. Av dagens støtteordninger er det den som heter "Ungdomsstyrte prosjekter" som er mest aktuell for prosjekter som dette: