– Du må le mye underveis!

Fredag 3. juni arrangerte Lindesnes ungdomsråd Hatpratkonferansen 2022 med støtte fra Erasmus+ ungdom. Prosjektet mottok 29 000 euro gjennom støtteordningen Ungdomsstyrte prosjekter. Ungdomsrådskoordinator i Lindesnes kommune, Anne Grønsund, forteller om å legge fra seg ekspertrollen og overlate styringen til ungdommene selv.

Anne Grønsund er koordinator for Lindesnes ungdomsråd.

Hvordan kom dere på tanken om prosjektet?

- Ungdommene deltok på demokrativerksted på Utøya og reflekterte i den forbindelse mye over sin egen situasjon, hva var hatprat på deres skole og i deres nærmiljø, og hvordan kunne de bidra til å øke bevisstheten om dette.

Hvordan var søknadsprosessen?

- Fordi ungdommene selv var så aktive og jobbet så godt med å konkretisere hvordan de ville at en slik konferanse skulle være, målsetting og konkretisering av hvordan de ville at det skulle gjennomføres var det ganske greit å jobbe med søknaden. De eide jo dette selv og da var det mer for meg som veileder å få det ned på papiret i rett innramming. Vi fikk veldig god hjelp fra kontoret i Oslo [Erasmus+ ungdom] til å forstå hva man spurte etter i de ulike søknadsdelene og hvordan vi kunne forfatte det på en måte som var i tråd med målsetningen for utlysningen.

Hvordan var ungdommer involvert i prosjektet?

- De var involvert i alle deler! Fra ide, til konkretisering til gjennomføring. Det var faktisk ingen deler de ikke er del av. Vi voksne bidro med å lytte til ideene og ønskene og komme med løsningsforslag som de enten avviste eller gikk videre med.  De hadde også konkrete oppgaver i gjennomføring og fikk prøvd seg i alle faser.

På scenen var representater fra Lindesnes ungdomsråd. Foto: Lindesnes kommune v/ Malin Helen Jørgensen.

Ble det noen endringer underveis?

- Ja, noen deler av prosjektet er blitt utsatt fordi fagpersonene og politikerne ikke hadde tid til å møte ungdommene før etter sommerferien. Vi undervurderte nok litt hvor mye ulike instanser var på etterskudd etter koronaperiodene. Selve konferansen ble gjennomført helt som planlagt og vi hadde som forventet ca 100 deltagere. I følge ungdommene ble det bedre enn de hadde forestilt seg og det var mer jobb enn de trodde.

Kan du si noe om hvordan dere la til rette for inkludering?

- Vi hadde spesielt invitert elever fra vår mottaksskole. De sendte elever sammen med egne voksne som la til rette for deres deltagelse. Det var veldig fint og spennende og gav en ekstra dynamikk til gruppeseansene. Vi oppfordret også særlig personer med funkjsonsnedsettelser å delta og en av foredragsholderene våre var selv rullestolbruker. Vi syntes det var viktig å reflektere mangfold hos innlederene våre også så vi hadde innledere fra ulike typer minoriteter.

Hva syntes deltakerne om arrangementet?

- Vi har bare fått gode tilbakemeldinger! Mange ungdommer gav uttrykk for at de reflekterte over spørsmål de aldri hadde tenkt over, de ble berørt og de ble engasjert. Mange gav uttalelser til lokal presse som dekket konferansen og det var fantastisk fine tilbakemeldinger. Vi traff på kombinasjonen av plenum og parallellsesjoner og temaene var dagsaktuelle og passet just for våre lokale ungdommer. Særlig var ungdommene opptatt av at det ikke fantes fasit svar, men at de fikk være aktive deltagere, diskutere og ytre seg. Det var viktig for mange at innlederne hadde egne erfaringer som de delte, uten å heve pekefingene. Det negative var at det var for mye. Vi skulle aller helst ha hatt dette over to dager. Men på den andre siden var det intens og kreativt og med et enormt tempo som gav energi til hele dagen.

Hvordan jobba dere med å spre informasjon om arrangementet?

- Jo, vi øver ungdommene i ungdomsrådet til å jobbe med media. Så vi forfattet en pressemelding først hvor vi fortalte om arrangementet. I etterkant fulgte to av ungdommene opp med å ringe til journalister vi har hatt kontakt med før. I møte med media var det viktig at vi synliggjorde at dette var relevant for hele samfunnsdebatten, at dette var ungdommene selv sitt arrangement og at det finnes en mengde hverdagshendelser som bekrefter at dette er en relevant problemstilling for demokratiet og samfunnet. Vi hadde også en prat på direkten med Sørlandssendinga før vi startet konferansen. Hatprat deltok på konferansen med egen workshop og stand, så ved å involvere dem, Wergelandssenteret og Arkivet fikk vi gratis omtale, men også gode råd og tips underveis.

...og hvordan fikk dere Leo Ajkic om bord?

- I Norge kjenner du alltid noen som kjenner noen. Så da vi manglet en hovedtaler som ungdommene selv følte kunne være en knall headliner, så sendte jeg, litt på måfå, Leo en privatmail (for som sagt noen kjenner noen som kjenner noen som vet hvordan du skal få kontakt). To dager etter ringte manageren hans og vi fikk til megaavtale. Det var kjempegøy og ungdommene var superfornøyd. Da falt det meste på plass og vi hadde klart å lage et program som ungdommene selv var stolt over. Jeg jobbet med kontrakten med Leo, men det var en av ungdommene som hadde oppfølgingen av han underveis og en annen ungdom som var hans sjåfør for dagen. Det tror jeg Leo satte pris på og det var veldig gøy for ungdommene. Leo er selv engasjert i problematikken og han var veldig interessert når han forstod at dette var helt ungdomsstyrt. Igjen handlet det nok om å gi fra seg ekspert rollen og heller fasilitere at de ordentlige ekspertene for dette arrangementet selv fikk selge inn hvorfor de ønsket han som innleder.

Lindesnes-ungdom i samtale med Leo Ajkic på Hatpratkonferansen 2022. Foto: Lindesnes kommune v/ Malin Helen Jørgensen.

Er det noe du vil du si til slutt - for eksempel noen tips til de som skal i gang med et ungdomsprosjekt?

- Du må le mye underveis! For det er skikkelig stressende og det er mange detaljer i luften underveis, og som en av kollegaene mine sa: «Jeg hadde glemt at hodet ikke alltid følger med en ungdom». For sånn er det. Det er ikke noen 9-16 jobb. De trenger ekstra forklaring på arbeidsoppgaven og de må følges litt ekstra opp med veiledning og ikke alt er like intuitivt. Men hvis man ler mye og bare husker på det når det knyter seg til og det koker litt så skal man også huske at ungdommene er super løsningsorientert og raske på omstilling. Så når jeg støtte på et problem, så var ungdommene raske på pletten med en løsning. Det var fint å oppleve.

- Viktig å huske på at det finnes læring i hvert steg og mestringsopplevelser i alle oppgaver på alle nivåer. Det er kreativt og morsomt å jobbe sånn, hvis man legger av seg ekspertrollen og tenker at man er sammen i prosess om dette. Det gav en helt annen effekt på temaet å la ungdommen jobbe ut dette prosjektet selv, enn at vi voksne fagpersonene skulle legge opp programmet. Det er ikke til å legge skjul på at det var mange som etter hvert gjerne ville sette sitt preg på innholdet, men ved å la ungdommene styre det selv og skjerme for at andre fikk for stor innflytelse synes vi at det faktisk ble kvalitetsmessig bedre. Dette skape engasjement i hele kommunen for det var så mange ungdommer som deltok og derav mange foreldre, besteforeldre og tanter og onkler som fikk høre om temaet. Utrolig fine ringvirkninger vi er veldig stolte over å ha skapt! Tenk så fantastisk heldig jeg og vi har vært som har fått lov å være med på dette! I ettertid ser vi at skoler har plukket opp temaet og jobber videre med det i skolen og har etablert kontakt med flere av våre foredragsholdere. Så det ble ringer i vann!

- Og til slutt: Tenk stort og ikke tenk konsekvens. Prosjektet ble så mye bedre fordi vi ikke la bånd på hvor stort vi ville drømme.

For å lese mer om det ungdomsstyrte prosjektet: "Stopp hatprat i Lindesnes!", trykk på knappen under: