Det er som regel to til tre søknadsfrister i året, som gjør at du kan søke om høsten eller på våren. Se søknadsfristene her.

De fleste støtteordningene våre er for deg som jobber med ungdom, for eksempel som ungdomsrådskoordinator, fritidsklubbleder, korpsleder, idrettstrener, eller de som på andre måter jobber med ungdomstiltak i kommunen. Du kan også søke hvis du er en del av en organisasjon med unge som målgruppe. Det finnes også ordninger som unge selv kan søke på. Hvis du er mellom 13 og 30 år kan du søke gjennom støtteordningen ungdomsstyrte prosjekter, og hvis du er 17-18 år (og 18 år mens du reiser) kan du søke på DiscoverEU.

Du kan lese om de ulike støtteordningene her, og ta kontakt med oss dersom du er usikker på hva du skal søke på. Hvis man er ny kan det være lurt å starte med en enkel gruppeutveksling for ungdom eller en opplæring for ungdomsarbeidere. Man kan også sette i gang et lite ungdomsstyrt prosjekt, eller et lite samarbeidsprosjekt for organisasjoner. Store samarbeidsprosjekter kan passe bedre for organisasjoner som er mer erfarne.

Lurer du på hva slags prosjekter som kan få støtte? Se gjennom noen eksempler på gjennomførte prosjekter her!

• Klassetur. Vi gir støtte til prosjekter utenfor det formelle skolesystemet og har ikke mulighet til å støtte prosjekter som er direkte knyttet til skole og utdanning. En skole kan i teorien søke om en gruppeutveksling, men da kan ikke prosjektet være en del av den formelle undervisningen, og dere må besøke eller få besøk av en annen gruppe med omtrent like mange ungdom. Kontakt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) (ekstern lenke) dersom dere har en internasjonal prosjektidé innen det formelle utdanningssystemet.
• Et nytt klubbhus. Erasmus+ gir ikke støtte til fysisk infrastruktur, som for eksempel et nytt klubbhus eller en skaterampe. Derimot kan man for eksempel søke om støtte til et prosjekt som gjør det lettere for ungdom å snakke med lokalpolitikere om hva de ønsker mer av i sitt nærmiljø.
• Generalforsamling. Erasmus+ gir ikke støtte til statuttfestede møter som faste årsmøter eller generalforsamling i organisasjonen deres. Derimot kan man søke om støtte til arrangementer og aktiviteter knyttet til prosjektet deres.

De fleste støtteordningene innenfor Erasmus+ ungdom krever at dere gjennomfører prosjektet deres sammen med en internasjonal partner. Dette gjelder støtteordningene Gruppeutveksling, Opplæring for ungdomsarbeidere, Små samarbeidsprosjekter og Store samarbeidsprosjekter.

Programguiden er dokumentet fra EU der det står om hva som er målet for alle støtteordningene innenfor Erasmus+, og hvilke regler som gjelder for hver støtteordning. Ofte refererer vi til den hvis vi skal sjekke hva som er kriteriene for å søke om støtte. Du finner programguiden her.

Merk: Programguiden er på flere hundre sider fordi den inneholder informasjon om støtteordningene for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Heldigvis er det kun ungdomsdelen som er relevant for oss. Du kan se i innholdsfortegnelsen hvilke sider som omhandler ungdomsfeltet (Youth).

KA står for Key Action, og er betegnelsen EU bruker for de ulike støtteordningene. Ofte deles støtteordningene inn i Key Action 1: mobilitetsprosjekter, og Key Action 2: samarbeidsprosjekter. Støtteordningene fordeler seg slik:

KA1: Gruppeutveksling, Opplæring for ungdomsarbeidere, Ungdomsstyrte prosjekter og DiscoverEU Inclusion.

KA2: Små samarbeidsprosjekter og Store samarbeidsprosjekter

Du må opprette bruker i EUs søknadsportal, og sende inn søknaden der. Se denne veiledningen: Førstegangssøker.

Nei. Vi sender alle søknadene videre til vurdering av eksperter som behersker både engelsk og norsk. Spørsmålene i søknaden stilles på engelsk, men du kan fylle inn svarene på norsk hvis du vil. Dersom du har internasjonale partnere i prosjektet er det likevel en fordel å fylle ut søknadsskjemaet på engelsk.

Søknadsskjemaene ligger eksternt på EUs portal for Erasmus+ og Det europeiske solidaritetskorpset.

For å få opp de ulike støtteordningene i Erasmus+ trykker du på Opportunities - Erasmus+. For å filtrere mulighetene innen ungdomssektoren kan du huke av for Youth der hvor det står "Fields".

Alle støtteordningene har en kode som brukes når man skal finne riktig søknadsskjema:

• KA151-YOU - Accredited projects for youth mobility - For akkrediterte organisasjoner (gjelder svært få)
• KA152-YOU - Mobility of young people - Gruppeutveksling
• KA153-YOU - Mobility of youth workers - Opplæring for ungdomsarbeidere
• KA154-YOU - Youth participation activities - Ungdommstyrte prosjekter
• KA155-YOU - DiscoverEU Inclusion Action - DiscoverEU (interrail for ungdommer)
• KA210-YOU - Small-scale partnerships in youth - Små samarbeidsprosjekter
• KA220-YOU - Cooperation partnerships in youth - Store samarbeidsprosjekter

Det tar omtrent to måneder fra søknadsfristen til du får svar på søknaden.

I avslagsbrevet vil du du få en begrunnelse for avslaget, samt forslag til hva du kunne gjort annerledes. Det er som regel flere søknadsfrister hvert år, så det er fullt mulig å søke igjen. Ta gjerne kontakt med oss

En klage på avslag om støtte eller reduksjon av støttebeløp vil i første omgang bli behandlet internt av oss i Erasmus+ ungdom (Bufdir). Hvis vi ikke tar klagen til følge, kan dere innen tre uker klage til Barne- og familiedepartementet (BFD), i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI.

Med visse begrensninger har dere rett til å se dokumentene i saken klagen gjelder. Reglene om dette finnes i Forvaltningsloven § 18 og § 19.

En eventuell klage bør inneholde hva dere klager på, grunnen til at dere klager, endringen(e) dere ønsker og andre opplysninger som kan ha betydning for klagebehandlingen.

NB! Norske myndigheter (Erasmus+ ungdom ved Bufdir og BFD) er ikke klageinstans for klager som gjelder fordeling av begrensede økonomiske midler der budsjettrammen er fastsatt av Europakommisjonen.

Kort tid etter at resultatene er klare vil du få et tilsagnsbrev fra oss. Dette blir sendt i den digitale postkassen til organisasjonen som er oppgitt som søker. I tilsagnsbrevet står det hva du må gjøre, så les dette nøye. Blant annet må du skrive ut to eksemplarer av kontrakten som du får som vedlegg, signere begge eksemplarer og sende disse i posten til Erasmus+ ungdom i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Støtteordningene i Erasmus+ har navn på engelsk og norsk:

• Gruppeutveksling: Mobility of young people
• Opplæring for ungdomsarbeidere: Mobility of youth workers
• Ungdomsstyrte prosjekter: Youth participation activities
• DiscoverEU (interrail for ungdommer): DiscoverEU
• Små samarbeidsprosjekter: Small-scale partnerships in youth
• Store samarbeidsprosjekter: Cooperation partnerships in youth

Frem til 2022 het vi Erasmus+: Aktiv Ungdom (basert på EU-programmet Erasmus+: Youth in Action). I 2022 skiftet vi navn til Erasmus+ ungdom, og vi fikk ny logo. Vi er fremdeles de samme menneskene, og vi administrerer støtteordningene som tilbys under EU-programmet Erasmus+ Youth. Vi er en egen avdeling i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og har kontorer på Helsfyr i Oslo.

Alle utbetalinger fra Erasmus+ ungdom gjøres i euro, men det er ikke et krav at dere må opprette en eurokonto.

Hvis dere har en eurokonto, slipper dere å betale gebyrer og tape penger under overføring av penger, for eksempel til prosjektpartnere.